Vi begynte så smått med lydighet. Det ble i begynnelsen mye krav, for det var ikke lett å knekke denne nøtta. Etter hvert ble vi også bitt av bruksbasillen. Jeg skjønner jo at folk smilte litt når jeg trappet opp på sporkurs 13 år gammel med ei lita border collie tispe, dette i blant bruks schäferene i schäferhundklubben. Men, vi skulle få dette til, og jammen meg så kunne tispeskinnet gå spor. Det gjorde jo at vi ble inspirert til å trene videre. Vi begynte å trene rundering, noe som også gikk veldig fint. Men i mangel på miljø i nærheten, så fikk vi ikke mulighet til å trene så mye det heller. Så da begynte vi på agility. Også dette tok hun veldig fort. Hadde vi vært mer målbevisst den gangen vi holdt på med det, så hadde det nok vært det vi hadde forsatt på. Om vi gjenopptar denne treningen får vi se. Det er jo ikke til å legge under en stol at Tassa bestemmer det meste selv. Akkurat når hun var unghund og litt oppover så var jeg flink med å holde lederskapet på plass. Men nå gjør hun for det meste det hun vil selv. Som Emilie sier, så mener Tassa hun er privilegert til dette. Sier man "bli" til hundene når man skal ut døren, så kan jeg garantere at Tassa kommer etter, uten å løfte på øyenbrynet. Er man privilegert så er man privilegert. Hun er lederen av flokken her hjemme. Den består på ikke mindre enn 5 stk maller, schäferhund, terv, border collie mm. Det er ingen som prøver seg en gang, her er det et klart skille. Man hopper ned av sofaen hvis Tassa vil det... Per i dag så blir ikke Tassa trent så mye som før. Hun får et spor av og til, og trene lydighet hvis hun vil det. Hun liker best å gå lange turer, ri turer og ikke minst være alle sitt midt punkt. At hun er mors prinsesse, er hun full klar over. Jeg har virkelig fått en hund som jeg trives med. Tror nok aldri jeg får en slik hund igjen! |
||||||||||||||||||
